Nga Marinela MATIJA

Shkodra jone, qe sportin e ka fe, ku sporti rrjedh ne gjakun e çdo shkodrani, ku femijet enden per te marre adrenalinen qe veç sporti ta fal, kalon edhe probleme nga me te ndryshmet

Shume here disa sporte e kane deren e mbyllur, nje neglizhim nga ata qe duhet t’i qendrojne afer, te lene ne harrese, çfare paradoksi!!! E kam fjalen per Vllaznine e basketbollit.

E ndersa dikur pallati i sportit “Qazim Dervishi” gumezhinte nga brohoritjet e spordashesve, nga duartrokitjet e tyre qe mbushnin plot e perplot ato stola, sot rrezikon qe ato stola te mbeten bosh, te degjohet vetem zhurma e topit, sepse sot basketbolli po ndjehet i vetmuar, i lene ne harrese, pa asnje perkrahje.

Sa per te qare por edhe per te qeshur! Sot basketbolli ka objektiv per te mbijetuar, per te mos rene ne kategorine e pare. Kohe e larget kur dilnim te festonim fitoren sebashku me ata sportista qe dhanen gjithçka per fanelen kuq e blu.

Por fatkeqsisht s’ka mbetuar me asnje nga ata lojtare. Pse? Mosperkrahje nga “dashamiresit e qytetit tone”, nuk e dime. Ajo qe dime eshte qe kjo skuader rrezikon te mos luaje me ne superlige. Shpresoj qe te jete nje kembane alarmi dhe dikush te ngrihet dhe te shikoje realisht kete gjendje ku ndodhen basketbolli shkodran.